Murphy's law

Sier at alt som kan gå galt, vil gå galt. Denne innstillingen til livet har jeg nå tenkt å adoptere. Spesielt når det kommer til amerikanske flyselskap, deres TSA agenter og customs and border control.

Da jeg hadde mine problemer med forsinkelser og kanselleringer på grunn av snøstorm i Januar, tenkte jeg at dét problemet kommer jeg ikke til å få i april når jeg skal hjem, da er jo snøen borte. I customs og border control hadde USA også en sterk interesse i hva jeg skulle der, hvor lenge jeg skulle bli, hvorfor jeg skulle til Canada og hva jeg i verden skulle der da? Da tenkte jeg at "når jeg skal hjem, må de vel bare være glad for at jeg skal hjem?", for de gjør det jo ganske vanskelig for folk å synes at det er hyggelig å komme inn til landet deres.

Så feil kan man ta. I St. John's var det for mye tåke for de amerikanske pilotene, så de nekta jo å lande. Ergo - kansellerte fly. Men ikke før kofferten min ble godt sjekket, den veide jo 26 kg! Vekta gikk forsåvidt bra, men kofferten måtte åpnes og sjekkes for eksplosiver først. For å si det sånn; det å prøve seg på å ta med seg en appelsin til USA vil ikke havne i god jord, hvorfor i verden skal jeg ønske å prøve meg på å bringe eksplosiver? Etter sju timers venting før en får beskjed om at flyet ble kansellert, og tre timer i kø for ombooking, ble det enda ei natt i St. John's (det ble jo egentlig ikke så ille, vi fikk jo sett Bryan Adams live). Ombookingen vår var derimot en liten verdensreise: St.John's - Halifax, Halifax- Boston, og Boston - New York. Det å måtte vente seks timer i Halifax var ikke så ille, vi møtte på sola og fikk sett en ny by. Det å komme tilbake til flyplassen og innse at det står fire S'er på billetten din, noe som betyr at du er en av de "heldige utvalgte" som blir nøye sjekket, var mindre kult. Prosessen var som følger:

1- stå i kø (som vanlig)
2- putte alt man har man har i esker, ta ut væsker og pc'er, og ta av sko (noenlunde som vanlig)
3- gå inni trommelen som ser under klærne dine om du har sniki noe med deg. Betyr det at de har sett meg naken?
4- alt du har med deg blir sjekket for alt du kan ha med deg dersom du ønsker å skade USA. Eller flyene deres. Et lite øyeblikk var jeg redd for at jeg måtte av med klærne. Men så uheldig var jeg ikke, *bankibordet*.

Også kom vi til customs and border control. Orker ikke engang å presisere hvor overdrevent interessert de var i alt av detaljer om våre liv. På den andre siden er det vel en positiv ting at det ble gjennomgått et detaljert intervju, da ble ikke ventetiden på neste fly så lang. Noe som er greit når fly til USA skal ha egen del av flyplassen til deres avganger, uten butikker, det er jo ikke godt nok å være sammen med andre utenlandsfly.

Kom oss trygt og fint til Boston, landa og skulle finne neste flyavgang. Den viste seg å være på en annen terminal, så vi måtte gå igjennom sikkerhetskontrollen på nytt. TSA agentene i Boston stolte jo ikke på at sikkerhetskontrollørene i Halifax hadde gjort sin jobb godt nok en time tidligere, så jeg måtte gjennom steg 1-4 på nytt, men denne gangen med mer hendelser som gjorde at frk. Storvik ble mindre fornøyd. TSA agenten stakk av med passet mitt. Jeg ble plassert til å vente foran ei vifte, og hvilken dag i uka bruker jeg bukse? Det er ingen dag det. Skjørtet fløy og alle TSA agenter fikk et behagelig bilde på øyet. Deretter ble jeg hundset rundt og befalt hit og dit av TSA agenter som snakket dårligere engelsk enn meg, og i tillegg skulle snakke så fort at de kunne like så gjerne snakket urdu. Også ser de på meg som om jeg er evneveik når jeg ikke skjønner hva de sier. Etter mye om og men kom vi oss inn på gaten, for å finne ut at flyet vårt var kansellert. Imagine my surprise. Ut igjen, få nye billetter, og gjennom sikkerhetskontrollen igjen, som atter en gang mente jeg måtte gjennom det samme. Da var det bare å sette foten ned, for den nye billetten min hadde ikke fire S'er! Og hva i hverden skulle jeg ha funnet på på de tjueto minuttene? De er jo litt høye i hatten, da, som tror at jeg gidder å bruke overdrevet med tid og energi på å utgjøre en trussel for USA.

Livet ble derimot litt bedre da jeg gikk for å handle kaffe til mor og noe søtt til tungen, og fikk to doughnuts mens jeg bare betalte for en.

Tidligere har jeg nevnt at jeg trenger en hobby. Nå er ideen at jeg skal starte kampanje for å få verden til å boikotte USA. Så får de se hvor mange venner de får når de skal være så jævlig sure og vanskelige, og drive med det maktmisbruket de har fått for seg er så sykt kult.
Kanskje forårsaker dette innlegget at jeg ikke får innpass til USA igjen, men det gjør meg ingenting. Her vil jeg ikke være uansett.

Innlegget ble skrevet i eter og forargelse på flyplassen i Boston, men jeg turte ikke legge det ut før nå (når jeg har nett igjen). Jeg hadde jo tross alt fire S'er på billetten min.

A mother is a person who, seeing there are only four pieces of pie for five people, promptly announces she never did care for pie. (Tenneva Jordan)

Det å finne et sitat som tar min mor på kornet viste seg å være vanskelig, derfor tok vi til takke med dette sitatet. Vi er ganske enige om at dette er hennes rake motsetning, for i beste fall får man dele det siste kakestykket.
Nå er hun endelig på besøk her, siden hun har savnet meg mye de siste månedene. Nå har hun derimot fått hjemlengsel og savner kjæresten sin. Savnet kan døyves noen sekunder, for lykken er å ta selfies

De dagene vi har vært her på Newfoundland har vi kjørt hele veien til Corner Brook (vestkysten av Newfoundland), hvor vi ganske fort innså at naturen er helt lik den norske. 

I Corner Brook var vi oss selv og tok ikke et eneste bilde.

På Signal Hill og Cape Spear var vi mest fascinert over blæsten og isen. 

Nå sitter vi på flyplassen i St. John's og venter på et sju timers forsinket fly før neste etappe til New York. 

Happiness is having finished all of your exams

Nå som jeg har hatt fem eksamener på seks dager, hvor den første startet en lørdagsmorgen klokka 9, og den siste endte torsdagskveld klokka 21, kan jeg fortelle om de tingene jeg har hengt meg opp i den tida hvor sosiale interaksjoner har vært relativt ikkeeksisterende. Kan informere om at jeg har svart på ganske så nøyaktig 362 multiple choice spørsmål i løpet av denne uka, så ikke spør meg hvordan det har gått på mine eksamener.

Dette er forresten bøkene jeg har limt nesa fast i:

I tillegg til seksuell atferd boka mi, som er like tjukk som abnormal psych boka, men den rakk jeg å selge før jeg tok bildet. Om noen lurer på om jeg måtte lese hele boka av alle bøkene, så er svaret ja. Bortsett fra den tynne antropolgiboka da, for i antropologi trenger man ikke lese pensumboka, men heller fjorten ekstra artikler. Midt oppi det hele mista jeg jo, som alle andre studenter, motivasjonen til å lese. Ergo måtte jeg legge gummigodteri ved hvert avsnitt slik at det ble mulig å la øyeballene gli over ordene.

De har vært (litt for) flinke til å lege ut "study snacks" over alt, i tillegg til at hver kveld klokka 21.30 får vi noe å putte i munnen. Her om dagen spiste jeg en butterfinger, den smakte godt, men jeg er sikker på at det enda henger noe igjen i tennene mine.

"Rootbeer floats" er et fenomen jeg aldri har hørt om før, men det er altså is i noe som likner vørterøl. Eller annen brus om en heller ønsker det. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg føler om det, i og med at jeg ikke liker brus. Root beer kan jeg hvertfall bekrefte at jeg ikke liker smaken på, verken med eller uten is.

Fredag for en uke siden hadde en kompis bursdag, og da måtte vi ta pause i lesinga for å dra på "Fishbowl friday". For dere som er som meg og ikke visste at du faktisk får drinken din i en fiskebolle, her er beviset:

Her for ei stund sida fant jeg ei reklame på et busskur, som jeg likte MEGET godt. Her om dagen tok jeg bilde av det i finværet:

den lille skrifta sier "where will your career take you?"

Vet ikke om piraten på bordet litt langt bak i bildet prøvde å gjøre dagen bedre for eksamenstrøtte studenter under middagen, men noe ble sagt og vi hadde det gøy i sju minutter

I tillegg har hengte jeg meg opp i et par småting:

Jeg gikk i fred og fordragelighet hjem fra spisesalen  her om dagen, og der observerte jeg en meitemark. Det er jo greit nok, men så hørte jeg meg selv si "IIIH, æsj!!", til en meitemark! Mia, da. Skjemtes litt av det, så jeg måtte si unnskyld. Men jeg unnskyldte meg ikke da jeg fikk frysninger av ei kaffebille som kom kravlende frem i båsen min mens jeg satt å tissa. 

Har også blitt kalt ei "chucklewhore" (altså ei knisehore), noe som er det mest passende jeg noen gang har kalt i hele mitt liv. 

Avslutter dette med å si at her er det naturlig å ta med seg maten hjem fra restaurant om du ikke har klart å spise opp maten din. Det skal jeg begynne med i Norge og, bare til advarsel for dere som kan finne på å bli flau over det.

Huset mitt! 

 I sitt rette element

Nå er jeg ferdig med mitt andre år av bachelorgraden min. JIPPI!! Unnskyld meg mens jeg freaker litt ut.

It's astounding how much one's stress level goes down with the simple act of switching from skinny jeans to yoga pants - (?)

Heia bloggen!!
Det er nå eksamenstid, så det skjer egentlig ikke noe særlig mye som er verdt å nevne. Skal likevel nevne noen få ting.

 Vi tok lesepause og dro Downtown en tur, hvor husene er fargerike og folk er i godt humør

Fant nytt leilighetskompleks der også

Og en butikk med masse griser!! Det var vondt å gå derifra 

Spist mine første timbits, noe man visstnok MÅ prøve mens man er i Canada. Rakk ikke ta bilde av selve timbitsene før eska var tom. Skjønner at det er noe man MÅ smake mens man er her, men nå angrer jeg. De var altfor gode. Timbitsene alene er en grunn til å bo i Canada. 

En av mange skriveleifer i den ene pensumboka mi

IS

IS

Fant Jarlsberg i kjøleskapet. Lurer på hvem det er sin??? Jeg er eneste nordmann i bygget, og når jeg spiser gulost er det Norvegia det går i. Dette er med andre ord ukas mysterium.  

Jeg lurer også på når Jarlsberg ble en finere ost. Men det kan med trygghet nevnes at den er bedre enn canadisk hverdagsost. Likevel om den ikke slår Norvegia, da. 

 Spist min første pogo

Er ikke så imponert som bildet kan lure deg til å tro.

Kan avslutte med å si at jeg har vært litt stressafjern i det siste, så da jeg hadde skrevet ferdig et åtte siders research paper og tilogmed førte inn alle kildene mine i riktig APA-stil (kildeføring tar tid og er det verste med å skrive research papers, dersom noen ikke visste det) var jeg MEGET godt fornøyd med meg selv.
Også kom innleveringsdagen, og hadde glemt å levere innleveringa mi. Du leste rett. JEG GLEMTE DET. Jeg er sikker på at hjertet mitt bråstoppa da jeg våkna en halvtime etter tidsfrista og innså det. Jeg måtte puste i gode fem minutter før blodet kom tilbake til hodet og jeg kunne begynne å bruke tenkeorganet igjen.

(med andre ord; ikke bare grad (master) students, men også undergrads (bachelorstudenter))

 Jeg løp for å fikse alt før jeg i det hele tatt hadde sett meg i speilet, pussa tenner eller tissa! Dere kan tro jeg var nær ved å eksplodere! Heldigvis ordna alt seg og jeg fikk levere oppgaven min. Da var det godt å komme hjem og tisse og pusse tenner, altså. 

Og nå er jeg drittlei, som alle andre studenter her på universitetet. Vi har lyst til å slå hverandre ihjel med pensumbøker og umodne kiwi. Eksamenstund har vel gull i munn, men det har ikke Mia. Så kanskje jeg bare burde holde kjeft frem til 18. april.

When Paris has to pee, Paris has to pee!! (Paris Hilton)

Dette utsagnet tør jeg påstå at jeg kjenner meg igjen i, for når jeg må tisse, da MÅ jeg tisse! Dette kan jo bli et problem når en er på tur til Canadas østligste punkt, hvor toalettene er stengt på grunn av vintersesong. Som om turister ikke må tisse på vinteren. Jeg kan på stående fot bekrefte at turisters blærer ikke er sesongstyrt. Derfor ble det en liten tur bak en stor stein for min del. Det er ikke alle som kan si at de har tissa bak en stein på Canadas østligste punkt. Kan være litt stolt av dette, tenker jeg.

Retning: hjem.

Syns det er veldig rart å tenke på at om under 30 dager er jeg i Tromsø igjen. Tida har gått så alt for fort, og den siste måneden kommer nok til å fly forbi som de foregående har gjort. Tanken på dette gir meg en liten (veldig stor, faktisk) følelse av vemod. Det blir is til lunsj i dag.

St. John's fra andre sida av bukta

Tenk å bo i disse husene! Det hadde vært drømmen, det.


Ble også vekt litt for tidlig på en tøff søndagsmorgen for å være med i en lipdub. Klikk HER, så får dere se resultatet av flere meget trøtte tryner, de fleste med et overrasket blikk. Veldig få av oss visste at vi skulle få ta del i denne affæren før vi faktisk var i den.


Skriver for tiden på semesterets siste essay, før eksamenstiden slår inn for fullt neste uke. Kan av erfaring si at det vil nok gå med en stor mengde is frem til jeg er ferdig med eksamener den 17. april.

She's crazy. And just when you think you've reached the bottom of her craziness, there's a crazy underground garage. (Will & Grace)

Hei igjen, folkens! Nå er det vel dere der hjemme nysgjerrige på hva som foregår seg her over dammen, og det skal dere nå få lese om.

Forrige helg kledde vi oss pent og hadde Formal med huset. Klikk her, så får du se en liten youtubesnutt som gjenspeiler hvor utrolig mye vi kosa oss! Vi spiste god mat, dansa og kosa oss. Også ga de ut priser. Dere aner ikke hvor stolt jeg er over min pris.

Vi har en andedam utfor bygget hvor jeg bor, og her om dagen fikk jeg en venn da jeg var på tur til butikken 

Etter ei lita stund snudde jeg meg og så at jeg hadde fått mange venner! 

I går var vi på Queer Prom, noe som var helt fantastisk gøy! Her så vi drag queens og kings, jenter som gutter, og gutter som jenter. Her ser en gutter som kler kjoler bedre enn noen jente, og jenter som kler dress bedre enn noen gutt. Dersom en går igjennom denne kvelden uten å stille spørsmål om sitt eget kjønn og uten å sette et spørsmålstegn bak egen seksualitet, da har man drukket for lite. 

Buketten før Queer Prom

Jeg vant i lotteriet!! Hvilken glede!

Meg og Breanna, som ble bestemt til å være verdens flinkeste til å flaue ut andre. Det kan jo stemme, men det stopper ikke oss!

Ellers har jeg og ei venninne hengt i fellesstua hele uka med hver vår oppgave, vi har sett Frost tre ganger (noe som driver andre til vanvidd av en eller annen merkelig grunn), og jeg har klaga på min runde med influensa. Som jeg snart er kvitt. Fingers crossed, for ingen vil være syk når eksamenstida slår inn for fult.