Life is just one damned thing after another (Elbert Hubbard)

Dagene flyger avgårde, og jeg kommer nok til å reise hjem om fire måneder med en følelse om at jeg bare har vært bortreist i tre uker. Dette til tross for at dagene er kjempelange og jeg allerede føler at jeg har vært her flere uker, når jeg faktisk bare har vært her i St. Johns siden torsdags tiiiiidlig morgen.

De siste par dagene har gått med på å løpe rundt på campus for å bli registrert overalt hvor jeg skal registreres, og bli kjent med andre studenter. Studentene som bor i min gang er trivelige, engasjerte og inkluderende. Room-maten min er blant disse kule menneskene. Likevel om oppgavene har vært mainstream og kjedelig, har jeg noen nevneverdige historier å fortelle. Velkommen til episode 2 av Mias verdensproblemer: Mia havner i klumsete situasjoner.

Som kjent har jeg nå rom på campus. For å komme seg inn på rommet sitt må man gjennom ørten dører, som alle låses opp med studentkortet (som fungerer som nøkkelkort). Mia gikk inn på rommet sitt for å ta livet med ro, se litt på facebook og drikke litt vann. Litt vann ble til mye vann, og vann går jo rett igjennom kroppen. Mia måtte tisse. I sine innendørsklær og læsta på fotan, gikk Mia i all fredelighet på do. Det Mia ikke visste var at døra gikk i smekklås bak henne. Ja - jeg låste meg selv ute av rommet mitt, etter å ha bodd der i 5 timer. Fin start. Fant heldigvis noen hjelpsomme canadiere. Viste seg at jeg måtte til et annet bygg på campus for å hente en midlertidig nøkkel. Det er ikke bare å dra dit når en ikke har klær til å være ute i mer eller mindre 14 effektive minusgrader. Klærne var jo inne på rommet. Hjelpsomme canadiere lånte meg klær og kjørte meg dit jeg skulle for å hente krisenøkkel. Veien hjem måtte jeg ta til fots, og på den turen var underholdningen to kråker. Den ene stein dau, med åpen hals og klistra til veien. Den andre hakka på den døde fuglen. Morbid.
Alt løste seg, og jeg kom meg inn til slutt.

Ettermiddagen hadde jeg planlagt å tilbringe på International Student Advising. Kom dit. Satt meg ned. Begynte på det første av mine hundre spørsmål. Brannalarmen gikk. Vi måtte gå ut, så denne seksjonen ble heller ikke fullført. Fikk se min første canadiske brannbil. Jeg var så gira at jeg tok bilde.

Har forresten ikke fått tilbake kofferten min enda, så jeg har vært nødt til å handle en del kriseklær nå. Folkens, her er et tips til dere; ikke fly Air Canada, de er kjent for å rote bort bagasje. Dersom dere skulle få tulltak og bestiller reise til Canada - fly WestJet (har blitt meg fortalt av hjelpsomme canadiere). Møtte tilfeldigvis mannen som satt ved siden av meg på flyet (han jobber på universitetet), han har heller ikke fått sin bagasje tilbake.

Vil også dele med verden at jeg fikk en (hemmelig) beundrer i natt. Vi har informasjon om oss selv hengende på døra, for sosialiseringens skyld, og i morges våknet jeg til dette:

Noen har skrevet nummeret sitt på skiltet mitt, og slengt med noen kyssemunner. Hvilket var en hyggelig overraskelse.  

Nok en kveld med sosialisering venter, så får vi vente i spenning på hva mer jeg roter meg borti.