torsdag 20. mars 2014

I'm not confused. I'm just well mixed. (Robert Frost)

Denne uka har jeg hatt flere midterms, og nå er det på'an med term papers. Noe som betyr at det går ned mye is for tiden. Var meget bekymra for den ene, da den var for enkel. En gylden regel for meg er at når noe føles enkelt, er det feil. Denne gangen var det heldigvis ikke slik, så jeg er fornøyd med meg selv nå. Flink Mia.

I huset vårt foregår det seg et spill kalt "assassins" for tiden. Dette går ut på at alle i huset spiller mot hverande, og "dreper" hverandre med å være helt alene med den en skal "drepe" og kaster en sokk på dem. Det skal ikke være nødvendig å nevne at jeg var atter en gang naiv, ble lurt, og drept allerede første dagen. Ble vekt til live igjen av en tvist i spillet, fikk panikk, og gikk hensiktsmessig inn i en dødsfelle igjen. Dere aner virkelig ikke hvor seriøst folk tar dette "spillet". Dette er blodig alvor, man stoler ikke på noen, og forlater ikke rommet sitt med mindre det er yderst nødvendig.

Vi var også på ordentlig hockeykamp her om dagen, og så St.John's Ice Caps mot Portland Pirates. Ikke spør meg noe om hva jeg så på, for det vet jeg ikke. Alt jeg vet om hockey er at det er 12 på banen om gangen, 6 på hvert lag, og det er om å gjøre og få pucken i motsatt mål flere ganger enn motstanderen får pucken inn i ditt mål. Vi vant. Gleden var stor. Har også konkludert med at alle hockeyspillere er ørlittegrann hjulbeinte.


Var ute på middag her en kveld. Spiste spicey reketaco - hvilken kulinarisk opplevelse. Men jeg var ikke så fornøyd med at servietten min lå under maten. For den trengte jeg opp til flere ganger.

Også har jeg vunnet noe! Det er en gledelig overraskelse, siden jeg har vunnet på nøyaktig tre lodd i mitt liv, og så vant jeg en bil på basar i barnehagen en gang. Tror det er det. Men her om dagen gikk jeg på en slik:

Og fikk noe som gjorde søndagskvelden min helt utmerket:

Her i St.John's er det en topp, Signal Hill, hvor en har utsikt over hele byen. Helt nydelig. Prøvde å ta bilde, men det var mørk, og herrefader for en vind. Blåste nesten ned fra toppen. Men her har dere en idé om hvordan det ser ut fra den ene retninga.

- Smakt på nytt godteri igjen. Jos Louis heter dette. Denne var ekstremt søt og litt god på samme tid, så jeg har ikke bestemt meg for hva jeg føler for denne kaka enda.

Har også kommet til en konklusjon om hva som er det mest negative med å bo i et annet land. Det ene er at den norske grammatikken begynner å gå ad undas, og jeg gjør flaue orddelingsfeil og ekstremt nedverdigende og/å - feil. Dere aner ikke hvor flau jeg blir over meg selv av og til. Det andre er at enkelte dager velger engelsken å skru seg av. Den slutter å fungere. Dette skjer som regel på lørdagskvelder av en eller annen merkelig grunn... 

I tillegg har etasjen min konkludert med hva som skjer i 5. etasje hvor vi bor. Jo, det er ingen ting. Bortsett fra at Mia låser seg ute. Det er det.  

Store deler av helga skal gå med på oppgaveskriving. Problematiseringen er om samfunnet har rett til å tvinge folk til psykisk behandling dersom de har en lidelse, og så tilfelle; hvilke kriterier må møtes? Dersom noen har innspill (hvilket jeg VET at enkelte av dere har) settes de stor pris på! 

1 kommentar:

  1. Samfunnet-herunder Norge, har rett til å bruke tvang etter psykisk helsevernloven, men først og fremst er frivillighet et kriterie. Når dette ikke møtes vil spesialister om de ser det er nødvendig, kunne bruke tvang for de sykes beste. Det e iallefall det æ har lært av Velferdsrett og bruk av tvang. Har lært mer altså, men da bli det en væældig lang kommentar her. :-) hihi

    SvarSlett