Bakoversveis

Hei igjen alle sammen, vil bare starte med å si at den bloggen her ikke vil bli sensurert på noen som helst måte. Adult language may occur.

Dagen i går gikk med på å stå opp fra hotellet i Toronto, dra til flyplassen for å finne ut at flyet er kansellert. Happy days. Ble plassert på standby-liste, og venta i 9!!! timer. Hadde flaks for tredje gang i mitt liv, og fikk det siste setet på det siste flyet. Hadde uflaks for ørtende gang i mitt liv; bagasjen var ikke på det samme flyet som jeg. Hadde flaks igjen, og møtte en sjåfør for universitetet som hadde plass til meg i bilen inn til hostellet hvor jeg bor de første dagene. Kom inn dørene på hostellet 05.30, og fant heldigvis bare en mystisk flekk på lakenet. Ellers var sengetøyet rent og pent. Sov en liten snutt før det bar opp til universitetet for en titt. Skal nevnes at jeg tok det hinsides ukloke valget om å gå til universitetet. Det tok over en time, og jeg gikk meg vill fjorten ganger. X-antall mennesker på min vei ble spurt om å peke veien til meg, heldigvis er folk her veldig hjelpsomme. Noe som støtter opp under det gode ryktet canadierne har.

I St. John's bor det ca 185.000 mennesker, og ca 19.000 av dem er studenter ved Memorial University. Campus er gigantisk. Folk så rart på bakoversveisen min. Etter å ha løpt campus på kryss flere ganger (og gått meg vill i gangene som går mellom hvert bygg), har jeg endelig blitt litt kjent med campus. Som er gigantisk.Oppi det hele, med svette klær, kvisete tryne og sveisen på snei, klarte jeg bare å tenke "Hva i helvete har jeg gitt meg ut på?". Spesielt med tanke på at juletrær og julepynt ikke er tatt vekk.

Det sies at alt ordner seg for snille piker, så i morgen flytter jeg inn på campus. Der får jeg et eget rom og deler bad med ei jente. Trenger ikke tenke på å lage mat selv, fordi vi har en meal-plan på uni. Noe som kan bli et problem om jeg får tulltak og vil bake. Satser på å få en venn som har et kjøkken. Bagasjen har enda ikke funnet sin vei til meg, så det ble en liten shopping-tur etter min første forelesning. Kjøpte dyner og puter av verdens sureste dame, tok taxi hjem i stedet for buss med alle tingene mine. Satt på med verdens koseligste taxi-sjåfør. Tror jeg, skjønte ikke alt han sa (har nok glemt å nevne det, men på kartet bor jeg der de snakker REALLY funny), men regner med at det han sa var fint. Også avslutta han hver setning med "eh". Da må det bare være en koselig mann. Han nevnte forresten at "newfies" (ettersom jeg har forstått er det folk fra Newfoundland) er veldig opptatt av å hjelpe, og når de får hjelpe noen er de lykkelige. Jeg kommer til å reise herfra som et helt annet menneske.

Har bare vært på reise i 4 dager, men det føles så veldig mye lengre. Regner med det er på grunn av alt for lite søvn. Derfor skal jeg nå spise og legge meg klokka tidlig og sannsynligvis angre på det når jeg våkner av meg selv alt for tidlig i morgen igjen.